Musikkverdens sykdom

I min profil her på bloggen skrev jeg at jeg har en interesse for å jobbe mot R&B, og det er dette dagens blogg handler om. Dårlig musikk... rett og slett.

For at en sang eller artist skal kvalifisere seg som dårlig så er det noen faktirer som spiller inn. Den mest utbredte faktoren er.. Penger. Penger har fordervet mye i musikkverden. To andre faktorer, egoisme og klisjeer. Disse tre faktorene har innvirket deler av musikkens verden og ødelagt det fantastiske med musikken.

Det hele begynner med definisjonen av musikk som et åndsverk eller et produkt. I en ideel verden er en sang et stykke kunst hvor kunstneren, altså artisten, har lagt litt av sin sjel av produktivitet inn i sangen. De gamle klassiske komponistene er vel gode eksempler på hvor motivasjonen ligger for å lage et stykke musikk. Den musikken er preget av at "artistene" ikke er inngått kompromiss med sin musikk pga publikum eventuelt ikke ville like det like godt. Her er det renhjertet. Det er likevel vanskelig å sammenligne det med dagens musikk siden det ikke var mye lyrikk i dem.

Det er et utbredt fenomen at band som prøver å bryte gjennom lager den beste musikken sånn kvalitetsmessig. Ta eksemplet, U2. Før de ble super kjendiser lagde de musikk som var rått, ekte og anneledes, men etter noen år i svevende luksusliv begynte alt å bare bli klisjeer. Ved neste cd-utslipp må de nok en gang overbevise fanskaren at de kan bringe litt sjel i musikken igjen. Vi har også coldplay, de lagde absolutt sin beste musikken på vei opp mot toppen, men når toppen var nådd ble X&Y sluppet ut og det var en forandring fra hva vi hadde hørt tidligere.

Det jeg vil frem til er at musikk er en skjør ting. De band som greier å holde musikken borte fra deres egen egoisme og kapital greier å holde den samme kvaliteten.

Musikkindustrien definerer musikk som et produkt som skal selge, det trenger hooklines og en spesiell type oppbygning for å maksimere salget. Når jeg hører musikk trenger jeg å kjenne at bandet eller artisten har noe si utenom "jeg vil bli kjendis. Elsk meg. Gi meg oppmerksomhet. Syntes jeg er deilig. Jeg er vellykket". Desverre har mesteparten av pop og R&B har kun disse motivasjonene bak musikken, men i tillegg suplementerer det med ønsket om å tjene maksimalt.

Hvor går grensen? Burde ekte musikkelskere tillate en slik trend som er såpass destruktiv for musikkens selvbilde? Er musikkens kvalitet målt i hvor mye penger den tjener inn?

Vær med meg på et siste tankeekspriment. Tenk deg, artister tjente like mye penger som en brannmann og artistene som lagde musikken var skjermet mot å få massiv oppmerksomhet fra det offentlige. Slik jeg ser det ville mye av den dårlige musikken bli borte.. og bare det som er virkelig bra innen sjangerne vil bli stående. For det er de som har et genuint ønske om å lage bra musikk bryr seg ikke så mye om pengene og oppmerksomheten. Da ville de tre faktorene som ødelegger musikk forsvinne og verden ville vært et bedre sted! hehe...

Kult hvis du har lest hele denne laange artikkelen...

Valgkvaler

Nå står valget av en ny president like rundt hjørnet. Om ca en måned begynner valgkampen på alvor, men det er del som lurer på om den noen gang skal ta slutt. For mediadekningen begynte allerede i januar og med det harde løpet mot Hillary på Demokratenes side. Uansett så er det først nå valget begynner på alvor.

Jeg har hatt et brennende ønske om å være en politisk kommentator etter jeg hørte et intervju av Brian O`reilly og har bestemt meg for å bruke bloggens funksjon til å realisere min drøm. So here it comes.

Den økonomiske krisen som nå har rammet USA har fått amerikanere til å se litt annerledes på årets valgkamp. Det har gått opp for mange at vi trenger forandring av hvordan Washington fører politikken. Barack Obama har grunnet hele sin kampanje i ordet "change" og for en liten stund siden fant McCain ut at han også skulle bruke det orden siden folk ble så engasjert av det. Så nå har begge kandidatene ordet Change på plakaten, men spørsmålet er hvorvidt McCain faktisk mener det eller om han bare sier det for å få noen ekstra elektroniske stemmesedler. Jeg kan diskutere det på mange plan, men jeg ønsker helst å dra fram hans valg av visepresident, nemlig Sarah Palin. Sarah Palin har vært governør i Alaska.. For dem som ikke vet hvor det er så er det heeeelt oppe i nord-vest, og som hun selv sa "I can see Russia from home". Hun er en familiemor og har fem barn, nå i år stiller hun også til valg. Tydlig var McCain sitt valg av VP et mediastunt og en satsning for å få tak i alle Hillary-tilhengerne som var pissed når Obama valgte Biden. Hvordan ellers kan man argumentere for hans valg? Det kan ikke være pga hennes nytenkende og godt begrunnede tanker om hva som må gjøres på et nasjonalt og internasjonalt plan for å bedre den situasjonen som USA står i. Uten å utdype det så kan jeg si at hun er en lettvekter som absolutt ikke egner seg som en av de høyeste ansvarsstillingene i verdens mest innflytelsesrike land. Nei, hun er valgt pga hennes folkelige tone og fordi hun er konservativ, hennes oppgave nå er å "lure" det amerikanske folket til å stemme på grunnlag av hennes folkelighet og sjappe replikker i ny og ne. Virket som en god strategi, men så kom den økonomiske krisen og amerikanerne får et annet syn på ting. Dermed gikk hennes popularitet drastisk ned sammen med økonomien.

Hvilke signaler gir dette? Virker McCain som en som tar gode valg og setter landet først? Eller virker han som en som gjør så og si alt for å bare sitte i presidentstillingen i en tid som denne?
Jeg hørte for ikke lenge siden om en undersøkelse gjort her i Europa om hvem vi ville valgt som president, og resultatet ble 12% på den ene kanidaten og resten fordelt på vet ikke og den andre kandidaten. Hvem av dem som vant er ikke vanskelig å tenke seg til, men mitt spørsmål er: har vi europeere en mye klarere innsikt enn amerikanerne siden vi velger så klart?

Nå har jeg ikke mer tid til dette, men håper det var litt artig lesning, neste blogg vil handle om noe helt annet såååå... stay tuned!